Maritus

Hei verden.

Ja, jeg lever.

Men, bloggen min er visst gått i en sinnsykt lang dvale.

Kan ikke akkurat si jeg har gitt den en særlig sjanse.

Kanskje jeg gjør det en gang.

I det åpne er du ett skur i regn

Uten takrenne, hender eller evne

Dine øyne forsvinner, uten tegn

Mens himmelen åpner en revne

I speilet er du din egen katedral

Dine øyne er mektige konger

I ditt hjerte er det en storslått sal

Du snakker med flere tunger

Møt Pål, forresten. 
Mitt homofile bonzai-tre.