Maritus

Fem minutters dikt

Det er ikke det at jeg ikke vil

Det handler mer om å få det til

Det er ikke det at du ikke var alt
Det var mer det jeg ikke ble fortalt

For hvem er du til å snakke om livet
Hvem er du som føler hendene i sivet

Hvem er du til å se hva jeg sier
Når din egen munn til stadighet tier

Vi er alle en nasjon vi med
En seiersherre over egne liv
Vi er alle vår egen lykkes smed
Våre tanker skaper lidenskap og driv

Kan du holde kjeft i to sekund
Så mine tanker kan få leve

Kan du klappe igjen i enda fem sekund
Så mine ord kan få lov å sveve

Regnet høljer og gresset gror
Flere hundre meter over hustaket
Hvorfor står du da der og glor
Når det trenger å bli raket

Hagen din er en gjengrodd evighet

Slutt å pin deg selv, kom deg ut og vekk
Veien hjem blir vandret til stadighet
Gå en annen, klipp en dør hvor du har hekk

Nå er det på tide med fjas og fjes
Ansikt til ansikt med levende vesen
Musikken synger, synger seg hes
Den er ikke lat, ei heller kresen

Du ser meg her, her og nå
Takk for verdens øye i din panne
Nå ser du bedre, bedre enn få
La oss ta en kaffe, en kaffekanne

Smil er mitt åsted, du er min list
Vi spriker fingre og holder fast
Vi er, vi bor, først som sist
Ingen mennesker er bruk og kast!